Lovgivning

Lovgivning vedrørende varmeutgift o.l.

Kapittel VII

Varmeutgift o.l.

§ 36. Ved å levere varme og varmtvann samt andre ytelser til utleieren som nevnt i avsnitt 2, kan denne kreve sine utgifter til leietakerens forbruk samt andel i andre utgifter refundert. Denne utgiften kan ikke inkluderes i leien.

Avsnitt I varme- og varmtvannsregnskapet kan utleieren kun innbefatte utgiften til brenselforbruket i varmeperioden. Hvis leveransen skjer fra et kollektivt varmeforsyningsanlegg, skal utleieren innbefatte den samlede utgiften i varme- og varmtvannsregnskapet. I tillegg skal utgifter til energimerking, kontroll, ettersyn og vedlikehold av tekniske anlegg, jfr. lov om fremming av energisparing i bygninger, med likevel innbefattes i varme- og varmtvannsregnskapet. Rabatter o.l. skal krediteres regnskapet.

Avsnitt 3. Leietakers bidrag etter avsnitt 1. er en pliktig pengeytelse i leieforholdet, se § 93, avsnitt 1, bokstav a.

§ 37. Fordelingen av utgiftene mellom leietakerne skjer etter utleierens bestemmelse på grunnlag av vanlige beregningsregler, enten etter egnede varmefordelingsmålere eller etter brutto etasjeareal eller -volum og - når det gjelder levering av varmtvann - etter antall varmtvannskraner og rom.

Avsnitt 2. Fordeles utgiftene til varme etter brutto etasjeareal eller -volum, kan beboerrepresentantene eller et flertall av leietakerne kreve at den fremtidige fordelingen skal skje på grunnlag av varmefordelingsmålere.

Avsnitt 3. Fordeles utgiftene til varme etter brutto etasjeareal eller -volum, kan utleieren kreve at fordelingen fremover skal skje på grunnlag av varmefordelingsmålere.

Avsnitt 4. Utgifter som følge av endret varmefordeling etter avsnitt 2 og 3 betraktes som forbedring.

Avsnitt 5. Beslutninger etter avsnitt 2 og 3 kan gjennomføres med 6 ukers varsel til en varmeregnskapsperiodes begynnelse.

§ 38. Utleieren kan med 6 ukers varsel vedrørende en betalingstermin forlange at leieren skal betale et kontobidrag til dekning av leietakerens andel i eiendommens utgifter til oppvarming og forsyning med varmtvann, når disse utgiftene ikke er inkludert i leien. Utleieren kan med samme varsel forlange en økning av løpende kontobidrag.

Avsnitt 2. Bidragene betales med like store beløp i forbindelse med de vanlige leiebetalinger.

Avsnitt 3. De samlede bidragene for ett år må belastes utgiftene som forventes for varmeregnskapsperioden.

§ 39. Varmeregnskapsåret begynner den 1. juni, jfr. avsnitt 3.

Avsnitt 2. Utleieren kan med 6 ukers varsel bestemme at varmeregnskapet skal i fremtiden avsluttes på en annen dato. Regnskapsperioden ved overgangen til det nye regnskapsåret må høyst være 18 måneder.

Avsnitt 3. For eiendommer, hvor leveransen skjer fra et kollektivt varmeforsyningsanlegg, skal varmeregnskapsåret likevel følge varmeforsyningsanleggets.

§ 40. Regnskapet vedrørende utgiftene til eiendommens oppvarming og forsyning med varmtvann i varmeregnskapsåret skal være kommet frem til leierne senest 4 måneder etter varmeregnskapsårets utløp. Skjer leveransen fra et kollektivt varmeforsyningsanlegg, skal regnskapet likevel være kommet frem til leierne senest 3 måneder etter at utleieren har mottatt endelig avregning vedrørende forbruket av varme og varmtvann fra varmeforsyningsanlegget. Regnskapet skal inneholde opplysning om leiernes andel av de samelede varmeutgifter og om leiernes mulighet for innsigelse, jfr. avsnitt 3. Regnskapet skal videre inneholde opplysning om tidspunktet for utleierens mottak av endelig avregning etter 2. pkt. Inneholder ikke regnskapet disse opplysningene, er det ugyldig.

Avsnitt 2. Når varmeregnskapet er sendt ut, skal utleieren på leietakerens forespørsel gi ham eller hans bemyndigede tilgang til å gjennomgå bilagene for eiendommen eller annet sted i vedkommendes byområde.

Avsnitt 3. Leietakeren kan sende en skriftlig innsigelse mot varmeregnskapet senest 6 uker etter mottak av varmeregnskapet. Ved eiendommer med beboerrepresentasjon kan beboerrepresentantene på samtlige leietakeres vegne fremme innsigelse mot varmeregnskapet, jfr.1. pkt. Innsigelsen skal inneholde varsel om hvilke punkter i regnskapet som ikke kan godkjennes. Utleieren skal da bringe saken inn for vurderingsutvalget innen 6 uker etter leveringsfristen, dersom han ønsker å opprettholde sitt krav i henhold til varmeregnskapet.

§ 41. Har leietakeren betalt noe i kontobidrag, kan utleieren kreve tilleggsbetaling ved den første leiebetalingen, som skal finne sted 1 måned etter at leietakeren har mottatt regnskapet. Overstiger tilleggsbetalingen 3 måneders leie, er leietakeren likevel berettiget til å betale 3 like store beløp, slik at første beløp forfaller til det fastsatte tidspunktet for tilleggsbetalingen. Flytter leietakeren ut, skal tilleggsbetaling senest betales på fraflyttingsdagen.

Avsnitt 2. Har leietakeren betalt for mye i kontobidrag, skal det overskytende tilbakebetales kontant til leietakeren eller trekkes fra første leiebetaling etter at varmeregnskapet er sendt ut.

§ 42. Er regnskapet ikke kommet frem til leietakeren ved utløpet av den nevnte frist i § 40, avsnitt 1, mister utleieren sin rett til å kreve tilleggsbetaling fra leietakeren.

Avsnitt 2. Hvis regnskapet ikke fremsendes innen 2 måneder etter nevnte frist i avsnitt 1, kan leietakeren unnlate å betale tilskuddsvarme inntil leietakeren har mottatt regnskapet og en eventuell overbetalt tilskuddsvarme for den avsluttede varmeregnskapsperiode.

§ 43. Har utleieren som følge av en unnskyldelig feil avglemt en utgiftspost i regnskapet, kan utleieren overføre den delen av posten til det etterfølgende regnskapet, dog som ikke overstiger 10 prosent av de samlede utgifter i det første avsluttede regnskapet. Utleieren skal orientere leietakerne om størrelsen på en overført utgift.

Avsnitt 2. I tilfelle feilaktig utgiftsfordeling mellom leietakerne skal utleieren snarest rette feilen ved skriftlig varsel til de berørte leierne. Når det gjelder tilleggsbetaling og tilbakebetaling som følge av rettelsen, har bestemmelsene i § 41 tilsvarende anvendelse.

§ 44. Hvis utgiften for leveranse av varme og varmtvann er helt eller delvis innbefattet i leien, skal fyringskostnadene betales separat med virkning fra det varmeregnskapsåret som påbegynnes etter utgangen av juni 1982. Leien senkes med et beløp som tilsvarer fyringsutgiften i det siste regnskapsåret.

§ 45. For andre leveranser fra utleieren for oppvarming, herunder elektrisitet og gass, har reglene i  §§ 36-44 tilsvarende anvendelse.

Avsnitt 2. Reglene i § 37, avsnitt 2, 4 og 5 har i tillegg anvendelse hva gjelder elektrisitetsmålere, såfremt utleieren leverer elektrisitet til annet formål enn oppvarming.

Avsnitt 3. Til tross for avsnitt 1 og 2 kan utleieren kreve at leietakeren betaler fremtidige elektrisitetsutgifter basert på avregningsmålere direkte til el-selskapet. Endringen kan gjennomføres med 6 ukers varsel. For leveranser av elektrisitet til oppvarming, kan endringen gjennomføres med 6 ukers varsel før et varmeregnskapsårs begynnelse.

Avsnitt 4. Hvis elforsyningen til en eiendom, hvor utleieren skal levere el., avbrudt på grunn av manglende betaling fra utleieren, og avhjelper utleieren ikke straks mangelen etter pålegg om dette, skal kommunen jfr. § 11, avsnitt 1, på begjæring fra en leietaker av en beboerleilighet, for utleierens regning, sikre at elforsyningen gjenopprettes.

Avsnitt 5. Utlagte beløp fra kommunen, herunder betaling av eventuelle restavgifter, forrentes med den rente som er fastsatt jfr. § 5, avsnitt 1 og 2, i love om renter ved forsinket betaling osv., fra tidspunktet for kommunens utbetaling. Kommunen kan kreve i gebyr 100 kr., med et tillegg på 2,0 prosent av det skyldige beløp utover 1.000 kr. Beløpet nevnt i pkt. 2 er gjort opp etter 1994-nivået og reguleres en gang årlig med 2,0 prosent tillagt en justeringsprosent for det gjeldende finansår, jfr. lov om statsreguleringsprosent. For 1998 og fremover reguleres i stedet beløpet etter Danmarks nettoprisindeks over en 12-måneders periode, avsluttet i juni året før det finansåret som reguleringen gjelder. Beløpet avrundes til nærmeste hele kronebeløp.

Avsnitt 6. Beløp etter avsnitt 5 har samme fortrinnsrett i eiendommen som eiendomsskatter. Beløpene kan inndrives etter de regler som gjelder for inndrivelse av eiendomsskatter.

§ 46. Bestemmelsene i § 36, avsnitt. 1 og 2, kan kun fravikes i leieavtaler som omhandler lokaler, og som utelukkende anvendes til annet enn beboelse, jfr. avsnitt 2.

Avsnitt 2. § 36, avsnitt 1, 2. pkt. har ingen anvendelse for avtaler om utleie av leiligheter som er forbeholdt studenter eller andre unge mennesker i eiendommer som tilhører allmenne boligorganisasjoner, selveiende institusjoner, fond o.l, dersom vedtekter, forskrifter o.l. er godkjent av det offentlige, eller for leieavtaler om enkeltrom for beboelse. 1. pkt har likevel ingen anvendelse dersom eiendommen etter annen lovgivning omfattes av en plikt til varmefordelingsmåling, som omfatter de gjeldende leiemål.

Avsnitt 3. Bestemmelsene i § 38, avsnitt 3, og i §§ 40-43 kan ikke fravikes ved avtale til skade for leietakeren.

Avsnitt 4. Beslutninger etter  § 37, avsnitt 2 og 3 er bindende for alle leietakere uansett eventuelle tidligere avtaler.

Avsnitt 5. Bestemmelsen i § 39, avsnitt 3 kan ikke fravikes ved avtale.

Avsnitt 6. Endringer av betalingsbetingelsene for elektrisitet jfr. § 45, avsnitt 3, gjelder uansett eventuell tidligere avtale.

§ 46 a. Hvis en autorisert energikonsulent har utarbeidet energimerking jfr. lov om fremming av energisparing i bygninger, skal utleieren orientere leietakerne om dette og på leietakers forespørsel gi denne eller dennes bemyndigede tilgang til å gjennomgå dette materialet og eventuelle tillagte bilag.

Avsnitt 2. Beboerrepresentantene eller et flertall av leietakerne kan foreslå gjennomføring av de arbeidene som er angitt i en energiplan jfr. lov om fremming av energisparing i bygninger, når det samtidig foreligger mulighet for finansiering og dekning av de driftsutgifter som følger av arbeidernes gjennomføring.

Avsnitt 3. Leverer utleieren varme og varmtvann, og overstiger disse utgiftene ifølge det siste utsendte varmeregnskapet for ett år, halvparten av leien for den gjeldende perioden, kan beboerrepresentantene eller et flertall av leietakerne kreve at det utføres alle eller deler av de arbeidsoppgavene som gjelder varme og varmtvann, som er angitt i en energiplan jfr. lov om fremming av energisparing i bygninger. Foreligger det ikke energimerking med tilhørende energiplan, jfr. lov om fremming av energisparing i bygninger, kan leietakerne såfremt forholdet omtales i 1. pkt, kreve at utleieren gjennomfører en slik energimerking. Det er en betingelse at beboerrepresentantene eller et flertall av leietakerne samtykker til en leieøkning for dekning av samtlige utgifter som følger av arbeidernes gjennomføring, jfr. § 58, avsnitt 3.

§ 46 b. Unnlater en utleier som skal levere varme og varmtvann jfr. § 36 å forsyne eiendommen med energi til oppvarming, og avhjelper han ikke straks mangelen etter påkrav om dette, skal kommunen jfr. § 11, avsnitt 1, på begjæring av en leietaker av en beboerleilighet, forsyne eiendommen med energi til oppvarming for utleierens regning.

Avsnitt 2. Utlagte beløp fra kommunen, forrentes med den rente som er fastsatt jfr. § 5, avsnitt 1 og 2, i love om renter ved forsinket betaling osv., fra tidspunktet for kommunens utbetaling. Kommunen kan kreve i gebyr 100 kr., med et tillegg på 2 prosent av det skyldige beløp utover 1.000 kr. Beløpet nevnt i pkt. 2 er gjort opp etter 1994-nivået og reguleres en gang årlig med 2,0 prosent tillagt en justeringsprosent for det gjeldende finansår, jfr. lov om statsreguleringsprosent. For 1998 og fremover reguleres i stedet beløpet etter 1. pkt.1 etter Danmarks nettoprisindeks over en 12-måneders periode, avsluttet i juni året før det finansåret som reguleringen gjelder. Beløpet avrundes til nærmeste hele kronebeløp.

Avsnitt 3. Beløp etter avsnitt 2 har samme fortrinnsrett i eiendommen som eiendomsskatter. Beløpene kan inndrives etter de regler som gjelder for inndrivelse av eiendomsskatter.