Ofte stilte spørsmål og svar
Herunder har vi samlet de oftest stilte spørsmål vi får av våre kunder. Hvis du ikke finner det du leter etter står vår kundeservice klar til å besvare dine henvendelser, både på telefon og på e-post:
tlf: 22 02 14 59
Generelle spørsmål
Flytteavlesning og flyttegebyr
Ved flytting skal selger og kjøper sammen fylle ut et eierskifteskjema. Ferdig utfylt skjema sendes til Techem Norge AS på mail (kundeservice(at)techem.no).
eller pr. post: Techem Norge AS, Dicks vei 10b, 1366, Lysaker
Oppgjør for eierskifte tas sammen med avregningen. Utflytter vil få oppgjør tilsendt. Ved årsavregninger vil dette skje rundt juli påfølgende år. Ved kvartalsavregninger vil oppgjøret skje med ett kvartals forsinkelse (dvs. ved flytting i 1. kvartal vil oppgjør finne sted i 3. kvartal). Årsaken til forinkelsen skyldes at alle kostnader for den aktuelle perioden må være på plass før avregningen kan settes opp.
Hvorfor kreves det flyttegebyr?
Flyttegebyr dekker omkostninger i forbindelse med utarbeidelse av flytteregistreringen og de efterfølgende konsekvenser for fordelingsregnskapet.
Målerplassering:
Målerene er plassert forskjellige steder på forskjellige adresser. Typiske steder for plassering er:
For vannmålere:
- fordelingsskap i gang/bod
- under vask på kjøkken
- under vask på badet
- luke i taket på badet
For Energimålere:
- fordelingsskap i gang/bod
- luke i take på badet
For Gass:
- Veranda/balkon
- I oppgangen
For strøm:
- Sikringsskap i leiligheten eller i oppgangen
- I kjeller/garasje
Fordelingsmåler/radiatormåler - vil være plassert på radiatoren. I noen tilfeller vil måleren være festet til vegg i nærheten av radiatoren, og med en fjernføler.
Avregningen, eller avregningsvedlegget som publiseres i Techem beboerportal er ingen faktura. Det er et fordelingsregnskap basert på sameiet/borettslagets totalforbruk, Techem gjør en fordeling basert på hver enkelte beboers reelle forbruk. Mer informasjon om ditt avregningsvedlegg finner du her. Oppgjøret/tilgodehavende beløp vil utbetales fra forretningsfører.
Det er boligselskapet sin forretningsfører som står for oppgjør av avregningen. I de fleste tilfeller skjer oppgjøret over husleiegiroen. Her vil man enten få et beløp til etterbetaling eller bli godskrevet beløpet iht avregningen. For de fleste boligselskaper finner oppgjøret sted i juli. Utflyttere vil få oppgjør tilsendt, eventuelt et skriv om å oppgi kontonummer man ønsker godskrevet
Det er flere faktorer som vil ha innvirkning på forbruket ditt, for eksempel lengden på dusjen, temperaturen på dusjvannet og temperaturen på det kalde vannet som kommer inn i leiligheten. En 10 minutters dusj med ca. 38°C på vannet vil bruke mellom 100 og 150 liter vann. Av dette er ca. 50% kaldtvann og 50% varmtvann. Til sammenligning brukes det ca. 200 liter vann for å fylle et badekar (50%/50% kaldtvann/varmtvann).
Kostnadsposten “Forbruk varmtvann”på avregningsvedlegget ditt referer til energien som brukes til oppvarmingen av vannet, ikke det faktiske tappevannsforbruket. Under “forbruk varmtvann” medregnes også varmtvann til oppvask (for hånd), husvask og håndvask Forbruk på tappevann registreres ved bruk av en kaldtvannsmåler. Dersom det ikke er installert en kaldtvannsmåler faktureres dette forbruket via felleskostnadene. Vaskemaskiner og oppvaskmaskiner bruker kaldt vann som varmes opp av maskinen, dermed registreres ikke dette på varmtvannsmåleren. En oppvaskmaskin bruker ca. 20 liter kaldtvann og en vaskemaskin 15 liter.
Hovedårsaken til dette er at alle har forskjellig behov for varme og har ulike forbruksvaner. Når ønsket temperatur overstiger 21°C, øker kostnaden med 5-7% pr. grad. Forbruket kan også variere basert på praktiske forutsetninger, for eksempel leilighetens beliggenhet i bygget.
Dette skyldes at folk har forskjellige forbruksmønstre og preferanser. Radiatortype, størrelse og effekt vil også påvirke forbruket, samt hvor varmt man ønsker å ha det. Det kan også være verdt å sjekke om ventilregulatorene er gamle eller defekte da ventilregulatorer kan ha innvirkning på forbruket. Radiatormåleren er programmert i henhold til type radiator de sitter på.
Det er særlig tre faktorer som kan ha innvirkning på kostnaden: energiprisene som settes av energileverandøren (Techem er ikke en energileverandør), totalt innbetalt akonto (husleie), og værforhold ( foreks. en kald lang vinter).
Akonto-beløpet justeres basert på totalforbruket på siste avregning. Ved spesielle ønsker om å endre a-kontobeløpet kan du henvende deg til styret.
Det antas at kaldtvann- og varmtvannsforbruk pr. person i Europa ligger på ca.150-300 liter pr. døgn ( 80-100 liiter av disse vil være til varmtvannsforbruk beregnet pr. voksen ved dusjing hver dag). Et toalett som drypper kan «bruke» ca 100m³, altså opp mot 100 000 liter pr år. En kran som står og drypper kan bruke 7-10m³ pr. år; altså 7-10 000 liter pr. år.
Radiatormåleren begynner å telle når overflatetemperaturen på radiatoren er fire grader høyere enn romtemperaturen. Måleren er en fordelingsmåler, det betyr at forbruket fordeles i henhold til det totale forbruket i bygget. Radiatormåleren registrerer forbruk i “Techem enheter” som ikke er en offisiell enhet (som kWh). Pris pr. enhet avhenger av totalforbruket og totalt levert og fakturert fjernvarme fra energileverandøren. Måleren kan registrere uønsket forbruk hvis frostsikringen aktiveres, eller hvis den har en gammel/ødelagt ventil som gjør at måleren forblir varm og ikke kan reguleres.
Høy luftfuktighet innendørs bidrar til unødvendig høyt energiforbruk i boligene. Dersom du tørker klær innendørs ofte, vil dette være en bidragsyter til høyere energiforbruk. Dette gjelder også tilfeller hvor man dusjer uten å ha tilstrekkelig ventilasjon til å få ut dampen. Videre kan også luftfuktere, dampovner og lignende bidra til høyere luftfuktighet og høyere oppvarmings kostnader. Fuktig mur- og betongkonstruksjon stjeler også mye energi for fordamping, dessuten isolerer en tørr konstruksjon langt bedre enn en fuktig. Det er gjort undersøkelser som viser at en tørr konstruksjon og kjeller trenger langt mindre energi for oppvarming sammenliknet med en fuktig konstruksjon.
Herunder finner du en liste over videre faktorer som påvirker luftfuktigheten innendørs:
• fuktskapende aktiviteter - matlaging, dusjing, klesvask og klestørk
• pust - vi puster ut mellom 0,5 og 1 liter fukt i døgnet
• matlaging gir mellom 0,2 og 1 liter vann i døgnet
• middag laget på gasskomfyr gir 0,5 til 1 liter vann i tillegg
• en stor klesvask som tørkes i stua gir 2 til 3 liter vann
• dusjing med åpen dør til badet kan gi 1 til 3 liter vann
• gammeldags gulvvask tilfører 1 til 2 liter vann
• vanning av planter gir tilsvarende like mye fukt til lufta
• dårlig eller manglende ventilasjon som ikke fjerne fuktigheten gjør luftfuktigheten høyere